TechSpecs Kontakt Aktive Om Regi FelixDB Internsider

Regi - jubileumsboken fra 1935

Fra "Studentersamfundet i Trondhjem gjennem 25 år" av Georg Brochmann, 1935

SCENEN - Et centralt organ i samfundet er scenen, både bokstavelig og figurlig. Den ligger midt inne i bygningen som enslags betong-kasematt, og utmerker sig ved sin store dybde og høide; den forbinder storsalen direkte med bakerste øverste spisesal, og den fører fra kanten av kuppeltaket ned til et sted i nærheten av den store garderobe. Det er iallfall den almindelige mening at det forholder sig slik; men de studenter som la op telefonledningene rundt i huset, hevder bestemt at man aldri kan vite hvad som er på den andre siden av veggen, før man har slått hull.

Bare en mindre del av dette rummet optar skuespillerne: to små garderober og den forreste del av scenegulvet. Resten tilhører regi - uttales "resji" med betoning som "hesje" -en institusjon man bør legge merke til. Regi rår over underscene, overscene, bak- og sidescene; her lagrer de alt som trengs og en del som ikke trengs og her har de det meste av det tekniske utstyr for scenen. Den gammeldagse lamperekken er flyttet op i overkant av prosceniet og har utviklet sig til enslags veranda, et galleri av lyskastere. De to største har, uvisst av hvilken grunn, fått navnene Marta og Maria. - Resten av overscenen er full av " trekk" det vil si innretninger til å heise op kulisser i. De betjenes av en regi på sidescenen mens en annen regi (merk artsbetegnelsen!) oppe på broen steller med lyskasterne. Han er dog bare en assistent - lysmesteren selv sitter nede under scenegulvet og passer stillverket. Han sitter i et bitte lite rum med rekker av brytere og håndtak på begge sider - det minner om spissrot og virker umiddelbart imponerende. Det beste av det hele og det som virkelig er mesterens stolthets er en transformator som står her nede; det er den som er i arbeide når lyset i salen langsomt dempes eller når det er solopgang på scenen. Reguleringen foregår praktisk talt uten tap, og- det må være tillatt å skryte litt av dette -hele apparatet er konstruert ved Høiskolen og bygd av studentene, og det var det første som overhodet blev laget av den type.

Mulig at leseren stusser noe over all denne teknikk, som hvor interessant den enn kan være, dog ikke har noe større å gjøre med studenterlivet. Jo, det er det den har; man må ikke glemme at det er tekniske studenter det gjelder, mennesker som formelig føler vellyst ved å beskjeftige sig med teknikk. De fleste gutter har det slik en tid, og studentene i Trondheim er stort sett gutter som har beholdt denne evnen. Derfor er det blitt et kardinalpunkt i deres samfundsliv at de benytter samfundet til å få stilt sin tekniske lyst.

På annen måte kan man ikke forklare den mengde av arbeide, rett og slett arbeide, som de ofrer der. For nu å bli ved scenen, det er ikke så få arrangementer som avvikles der i årets løp, samfundets egne forestillinger, turneer og annen utleie -og ved hver eneste anledning utfolder regi en forsert virksomhet. Enhver som har sett aldri så lite bak kulissene, vil vite at virksomheten der alltid er forsert- noe annet vilde nærmest være unormalt. Regi har den egenhet at de midt i den permanente travelhet viser den koldblodigste ro; det er muligens en dyd av bitter nødvendighets men det har utviklet en jargong som er ganske pussig. Her gis ordrer i en mild og vennlig form: "Du får da gjøre det du da, ser du." Og ordren mottas i samme blide tone: "Ja, jeg får da gjøre det jeg da, ser du." Det er tøv og tull meget av det, men arbeidet blir gjort, og det ikke så lite arbeide heller.

Spør man en student hvorfor han jobber her, vil han svare: "Fin praksis dette her get." Og det er sant nok, og det spiller vel en rolle; men det er neppe bare derfor han ligger her og svetter over store brennhete lyskastere kveld efter kveld. "Dom liker det," sa gutten, og det er det de gjør. De liker selve virksomheten, selve den ting å være med og bygge op og få maskineriet til å gå. Konstruktiv lyst kan vi kalle det, eller kanskje bare overskuddsenergi. Somme mennesker er slike, og mange av dem blir ingeniører.


Utdrag fra boken "Studentersamfundet i Trondhjem gjennem 25 år" av Georg Brochmann, Nasjonalforlaget, Oslo 1935, ss. 396 - 398, dette kapittelet skrevet av ing. Matz Jenssen
Mer om Regi
Disse linkene er for de nysgjerrige som vil vite enda litt mer om Regi.
Regis historie
Regi har eksistert siden 1929, og er dermed blandt de eldste gjengene på huset. Her er noen historier fra gamle dager, da alt vistnok var mye bedre...
Vil du være med?
Regi har opptak i begynnelsen av hvert høstsemester, og tar da opp nye medlemmer. Bindingstiden er tre år. I UKEår tar vi dessuten opp litt over tjue ukefunker, som hjelper oss å bygge scenen til UKErevyen.