TechSpecs Kontakt Aktive Om Regi FelixDB Internsider

Regi - jubileumsboken fra 1960

Fra "Studenter i den gamle stad" av Harald Ramm Rønneberg, 1960.

Regi, (uttales: Re'sji) Regi har ifølge sin instruks ansvaret for scenen og vedlikehold og utbygning av det scenetekniske utstyr. Til dette formål har gjengen en sjef som ansettes av Finansstyret, en årlig bevilgning fra Rådet, og Regisjefen har anledning til selv å velge seg medarbeidere, dog for tiden ikke over 10 faste regimedlemmer. Regi er dessuten reservert faste plasser i Storsalen under samfundsmøtene.

Denne instruksen som nok bare beskriver en liten del av Regis virksomhet og organisasjon, viser likevel at det er scenen som er sentrum i aktiviteten.

Studentersamfundets scene har med mellomrum vært kalt Norges, Skandinavias og Nordeuropas beste. Det har den også muligens vært, men den har noen iøynefallende svakheter som Regi, med delvis hell, har greid å kompensere ved tekniske forbedringer og ved tilpasning av organisasjonen.

Da Huset ble bygd, tok man sikte på å anskaffe bare det helt nødvendige sceneutstyr, slik at man hadde tilstrekkelig til å kjøre en forestilling. Dette utstyr ble kjøpt fra spesialfirmaer, men enkelte samfundsmedlemmmers tekniske interesse ga seg med én gang uttrykk i at de laget noe bedre enn spesialfirmaene kunne. Det var studentene Audun Henden og Fredrik Møller som i 1929 som diplomoppgave konstruerte en helt ny type lysregulator med transformator i stedet for motstander som hittil hadde vært brukt. Regulatoren ble bygd og installert av studenter samme år.

De senere generasjoner i gjengene har hatt den samme lyst til å lage noe som er bedre. Hvorvidt det er blitt så store resultater av lysten, har vært avhengig av energien og de pengene de har greid å få tak i.

I 30-årene, med Samfundets dengang mer enn vanlig bekymringsfulle økonomi, var Regi henvist til bare å gjøre de forbedringer på scenen som praktisk talt ikke betydde noen direkte utlegg av kontanter. Med de erfaringer man etterhvert gjorde, fikk man gjort anlegget mer hensiktsmessig og lettere å betjene. Hovedteppet ble for eksempel bygd om til motordrift med trykknappbetjening, stillverket for lysregulatoranlegget forbedret og flyttet, og det utstyr som fantes, ble utnyttet på en glimrende måte med sceneeffekter som senere generasjoner har hatt store vanskeligheter med å ettergjøre. Det navnet som sterkest erindres fra denne perioden er Ola Re'sji (kjent av sin familie og noen få andre som Olav Bakke Stene). Han omkom under krigen som flyverinstruktør i Canada.

Under okkupasjonen, da Studentersamfundet ikke var herre i sitt hus, forfalt det tekniske anlegget totalt, og i de første etterkrigsår hadde gjengene fullt opp a gjøre med å reparere og fornye alt det som var ødelagt. Det var viseformannen i Studentersamfundets "fredsfeststyre" Per Usterud Aasgaard som var den drivende kraft og det samlende midtpunkt i dette gjenoppbygningsarbeide.

Men allerede i 1947 kunne den nye dreiescenen innvies, den var konstruert og bygd av studenter under Orvar Braatens ledelse. Dreiescenen benyttes mest ved revyforestillingene under UKA, det kreves en hel del omtanke for at en slik scenisk effekt skal falle inn i rammen av forestillingen på en naturlig måte.

En av de viktigste delene av det scenetekniske utstyret er lysanlegget og Regi roser seg også av at de er ganske flinke til å utnytte lyset. Nå har det vist seg at det ikke er særlig vanskelig eller dyrt å lage lyskastere, og når man får en ny på plass, kan man vanligvis ikke skjønne hvordan man før kunne greie seg uten. Slik ble det etterhvert ganske mange av dem, og lysregulatoranlegget, Regis stolthet, ble for lite. Hver enkelt lyskaster bør kunne reguleres uavhengig av de andre, og det fantes ingen mulighet til å utvide den gamle reguleringstransformatoren. Dessuten tok vedlikeholdet av det gamle anlegget temmelig mye tid, og tanken på å få et nytt lysregulatoranlegg tok efterhvert form.

Man tok likegodt med en gang sikte på å få et helt moderne anlegg av samme type som på Nationaltheateret og på Folketeateret, og arbeidet med å skaffe penger ble tatt opp i 1953. Finansieringen ble ordnet med bistand fra Trondheim kommune og fra firmaer fra hele Skandinavia som bidrog med materiell gratis eller til sterkt reduserte priser.

Selve sammenbygningen og montasjen av regulatorene ble foretatt av studenter, og til UKA-55 kunne det nye anlegget tas i bruk. Lederen av dette arbeidet var Bjarne Lien som dessuten samtidig var UKE-sjef.

Det nye lysregulatoranlegget kostet 13 ganger så mye som det som ble bygd i 1929, men likevel fikk Studentersamfundet det for fjerdedelen av normal pris, og solgte det gamle anlegget rimelig til Trøndelag Teater.

Det er naturlig at studenter fra NTH blir mest opptatt av de tekniske sidene ved en moderne scene, og Regi bruker gjerne en hel del tid til å tenke ut finesser som de i grunnen vet det ikke er særlig bruk for. Fjernstyrte lyskastere som aldri ble stilt opp på scenen, har det vært laget flere av, og planene for en hev- og senkbar orkestergrav var ganske langt kommet før noen fant på å spørre orkesteret om hva de mente om ideen. Orkesteret mente selvfølgelig at skulle man først bruke penger på orkesteret, så fantes det bedre ting, og det måtte i grunnen Regi være enig i. Men planene er altså fremdeles ganske langt kommet. Likevel, på tross av den tekniske interesse, mener Regi seg å være fullt klar over at det tekniske må underordne seg det kunstneriske ved et teater, dog under den forutsetning at det kunstneriske er godt nok. En flott scenisk effekt har leilighetsvis reddet et ellers temmelig flaut nummer.

For å drive vedlikehold og fornyelse av det scenetekniske utstyr som instruksen befaler, er det innredet et verksted på underscenen, hvor man etterhvert har fått samlet en hel del bra verktøy og maskiner. Man er istand til å gjøre virkelig kvalitetsarbeide, i alle fall når det som er laget provisorisk i tidsnøden under UKA i sin tid skal erstattes med noe permanent. Det hender også at underscenen benyttes til virksomhet av mere privat natur som for eksempel reparasjon av vertinnens støvsuger, smøring av ski eller speiling av egg.

Regis gjøremål er av mange slag, fra muring og snekring til finmekanikk og elektronikk og leilighetsvis kjemi, slik at medlemmene helst rekrutteres blandt folk som har litt kjennskap til et fag. Det er derimot temmelig likegyldig hva de kan, det kan likegodt bli bruk for en som kan lage sko som en som kan bruke et sveiseapparat. Og har man bruk for et håndverk som ingen kan, får man forsøke seg likevel, det er utrolig hva man kan få til, selv med hjelp av oppmuntrende tilrop fra dem som Regisjefen har gitt en grei jobb.

Nu er ikke Regi bare interessert i å lage sceneteknisk utstyr, men også i å bruke det. Det kan gjelde dans i Storsalen eller en stor oppsetning som revyen under UKA, i alle fall må Regi stille folk. I motsetning til profesjonelle teatre kan Regi tillate seg å kjøre forestillinger med stort mannskap ved å trekke inn pensjonister og ellers det som finnes av gamle medlemmer i byen. Revyforestillingene blir satt opp etter dette, og selv om det ofte ser ut som om bak- og sidescenen er full av Regifolk som bare henger, finns det som regel skift hvor alle sammen må springe og helst ikke i veien for hverandre.

Men før en kommer så langt som til premiere, må forestillingen settes opp, kulisser og tepper tilpasses, henges opp og stues, og meget vesentlig, lyset må settes.

Lysprøvene foregår om natten når det er rolig i huset, og er en meget eksklusiv historie hvor alle andre enn kulissemalersjefen, instruktøren og selvfølgelig Regi blir kastet ut av Storsalen og scenen. En må regne med at det går mye tid og kaffe til lyssettingen. Hver enkelt lyskaster må stilles, lysstyrken reguleres hårfint og alle mulige fargefiltre prøves før en finner at det første som ble forsøkt igrunnen var det beste.

Her blir det som lysmesteren måtte ha av kunstnerisk talent satt på prøve, det hender regelmessig at han bruker hele natten på å lage det mest fullkomment utpenslede lys som på forestilingen skal vare i 30 sekunder, og hvor de folkene som skal stille lyskasterene likevel ikke rekker å få stilt alle sammen, selv med det mest fullkomne stillverk i lysrummet. Det nye lysanlegget har slett ikke gjort lysfolkenes jobb lettere, men de kan lage bedre ting enn før.

Regis største innsats skjer i forbindelse med UKA, men ellers ved utleie eller ved Samfundets egne arrangementer på scenen og i Storsalen kan de få fullt opp å gjøre. De har da ofte fordelen av å ha svært liten tid til å sette opp, og får derfor gjort arbeidet fort og effektivt, man er jo nødt til å bli ferdig før forestillingen skal begynne. Den knappe tiden har dog leilighetsvis gått ut over forestillingens kvalitet. Regi setter pris på å ha i alle fall en prøve på forhånd slik at de vet hva som skal foregå. Forøvrig viser det seg at profesjonelle teaterfolk gjerne kommer tilbake til Studentersamfundets scene, fra Regis synspunkt er arbeidet sammen med profesjonister svært lærerikt og dessuten hyggelig. Når det gjelder Samfundets egne arrangementer på scenen, liker Regi å vise at det er dem som vet best, selv om de gjerne tar imot råd fra dem som vet bedre.

Regis arbeide foregår leilighetsvis også utenfor det område som er nevnt i instruksen. Gjengene har selvfølgelig hele huset som arbeidsplass, enten det gjelder ølbæring, sjauing av bord og stoler eller arbeide av mere spesiell art som rørlegging eller elektrikerarbeide. Ølbæringen tas meget alvorlig, det er umåtelig viktig å stå på god fot med kjøkken- og serveringspersonalet. På den andre siden anses Styret alltid for å være lovlig vilt, hvis det da er av en slik natur at det er verdt å spandere erting på.

Og så kommer vi over til det forhold at selv om gjengenes arbeide er en form for hobbyvirksomhet, er medlemmene ikke fanatikere, det finns tider da man ikke arbeider.

Hyblene inntar en sentral plass i gjengenes liv. Regi erobret etter en tid under temmelig kummerlige forhold i 1935 vaktmesterens rum for spader og trillebårer i sokkeletasjen mot gården (opprinnelig tenkt som "magasin" for gjestende teaterturneer), og innredet sin Hybel der. Rummet ligger svært laglig til for Regi, den eneste adkomst er over scenen og underscenen slik at man må være godt kjent i Huset for å finne frem dit. Til daglig er det plass for 15 mennesker der, ved festlige anledninger litt i det trangeste laget for 50.

Regihybelen er i tidens løp blitt innredet, møblert, pusset opp og forandret utallige ganger av Regi selv, det er klart at når 15 mann skal bli enig om tapet blir det rik anledning til tidkrevende diskusjon, hvor man alltid blir enig om en ting: de som gjorde jobben forrige gang, var svært lite heldige. Mannen som har det permanente verv som Festkomité og derved ansvaret for Hybelen, har da undertiden måttet ta saken i sin egen hånd og for eksempel male i stedet for å tapetsere.

På Hybelen tilbringes atskillig fritid, der drikkes kaffe, spilles kort og gjøres årsarbeide. Det har også hendt at man har tatt seg en drink der på en ganske almindelig fredagskveld, og for den som ikke har lyst til å gå hjem, fins det som regel soveposer slik at han kan overnatte. Virkelig trofaste Hybelboere kjennes på at de bare går hjem for å betale husleie.

Det legges endel arbeide i å få nye Regimedlemmer inn i dette Hybelmiljøet så fort som mulig. Derved oppnår en at det som regel fins Regifolk i Huset som kan ta en jobb på kort varsel. Det kan imidlertid ikke nektes at dette har sine farlige sider, veien til Høyskolen kan bli så alt for lang.

Selv Regifolk blir tilslutt ferdig med ingeniørskolen, og må en gang rive seg løs fra Samfundet, scenen og Hybelen. De reiser bort i den trygge forvissning at om fem år er alt det de har laget glemt, kastet, forbedret eller ombygget, men også at de når som helst kan komme tilbake og finne interesserte tilhørere over kaffebordet på Regihybelen når de forteller om hvordan man innrettet seg i gamle dager, og hvordan man burde innrette seg nå.


Utdrag fra boken "Studenter i den gamle stad" av Harald Ramm Rønneberg, Teknisk Ukeblads Forlag, Oslo 1960, ss.149 - 154, kapittelet om gjengene skrevet av Jens Trætteberg, Ian Dundas, Olav Helgeland og Odd Bryhni
Mer om Regi
Disse linkene er for de nysgjerrige som vil vite enda litt mer om Regi.
Regis historie
Regi har eksistert siden 1929, og er dermed blandt de eldste gjengene på huset. Her er noen historier fra gamle dager, da alt vistnok var mye bedre...
Vil du være med?
Regi har opptak i begynnelsen av hvert høstsemester, og tar da opp nye medlemmer. Bindingstiden er tre år. I UKEår tar vi dessuten opp litt over tjue ukefunker, som hjelper oss å bygge scenen til UKErevyen.