TechSpecs Kontakt Aktive Om Regi FelixDB Internsider

Regi - jubileumsboken fra 1960

Fra "Vår egen lille verden" av Idar Lind og Gunnar Strøm, 1985

Regi

Oppretta:
1929.
Status i Huset:
Fast gjeng.
Arbeidsområde:
Drift og vedlikehold av scenen og lysanlegget.
Størrelse 1985:
12 medlemmer.
Regi's (uttales "ressji's") virksomhet er drift og vedlikehold av scenen og lysanlegget. Siden scenen er sentralt plassert i bygningen, er også Regi's lokaler sentralt plassert med et allsidig verksted under scenen og lagerrom for tepper, lyspærer, fargefiltre og lyskastere bak og på siden av scenen. Hver gang scenen er i bruk er det Regikjøtt til stede. Og scenen er i bruk gjennom hele året enten av studentene selv, eller av eksterne arrangører som leier Samfundets scene. Men den største og selvfølgelig gjeveste oppgaven er revykjøring under UKA.

Gjengen består normalt av 12 jenter og gutter som fungerer aktivt i 3 år. Etter det er man pensjonert med alle rettigheter i behold. Gjengens leder, Regi-sjefen, blir formelt valgt av Storsalen på julemøtet. Men forut for det har Regi selv fordelt alle viktige verv seg i mellom internt. Det foregår ved at den som har et verv selv peker ut sin etterfølger. De viktigste vervene utenom sjefen, er lysmester (Regi's "kunstneriske og kreative" funksjon), scenesjef, fond (regnskap, forpleining), fittings (verktøy og materialer), festkasse, ølkasse og båtsjef (Regi har en egen grimstadjolle - FELIX). Gjengen fornyes i begynnelsen av hvert høstsemester med 3 til 5 medlemmer. Disse rekrutteres nå fra hele studentmassen i Trondheim. Inntil 1975 var det bare NTH-studenter med i gjengen. I 1973 fikk gjengen sitt første kvinnelige medlem. 10 år senere fikk Regi sin første kvinnelige sjef, nesten 60 år etter at Regi begynte å fungere som egen gjeng.

Om ikke Regi har vært ledende i likestillingssaker, så har den til fulle vært det med sin virksomhet rundt en scene. Opp gjennom årene har gjengen vært blant de første med nyskapninger. Særlig gjelder det utstyr for bruk av lys. Det har vært mulig fordi enkelte gjengmedlemmer har kunnet kombinere sin Regi-virksomhet med årsarbeid og diplomoppgaver på Gløshaugen.

Som tidligere nevnt er det revykjøringen under UKA som er det helt store. Det er også i forbindelse med UKA at Regi arbeider med større, nye prosjekter. Arbeidet starter tidlig på vårsemesteret før UKA med å definere UKE-prosjekter på ULL (Regi's betegnelse på interne møter). På det tidspunktet vet man selvsagt ingenting om revyen, så utgangspunktet for gjengens arbeid blir scenens og lysanleggets tilstand. Ønskede forbedringer blir vurdert og prioritert. Så må man passe på at man får tid til det daglige drifts- og vedlikeholdsarbeidet.

Utviklingen på REGI

Den største forandringen skjedde da Studentersamfundet flyttet fra "Cirkus" til det runde huset på Vollan. Her fikk man betydelig bedre plass med sceneloft for trekk og side- og bakscene for kulisser. Selve scenen var laget for bruk frem til der hovedteppet går i dag, altså en lukket scene (titteskap). En annen stor forbedring var overgang til elektrisk lys. Men på den tiden fantes det ikke noe utstyr for å regulere lyset på en tilfredsstillende måte- i hvert fall ikke for Regi dengang. Så de laget likegodt sitt eget etter helt nye prinsipper utviklet på NTH. Dette anlegget sto helt fram til 1955 da Regi fikk sitt 3. generasjons lysanlegg, og det gamle ble solgt til Trøndelag Teater. (Mer om dette i jubileumsboken fra 1960).

I 1947 kom dreiescenen. Den ga nye muligheter for sceneeffekter, men den ga også nye og omfattende driftsoppgaver for Regi. Den kunne være lunefull i bruk, men i begynnelsen av 60-tallet engang fant noen Regi-gutter en GMC-gearkasse på skraphaugen hos Ila jern. De oppfinnsomme Regi-guttene gjorde den istand og plasserte den mellom dreiescenemotoren og drivskiva for wiren. Dermed hadde man kraft- og hastighetsregulering på dreiescenen.

Lysanlegget fra 1955 fikk også stå lenge - altfor lenge. Allerede i begynnelsen av 60-tallet begynte det å fuske, og det ble gradvis et større og større problem. Det ble etterhvert klart at man måtte ha et nytt. Dette var i første halvdel av 70-årene, og det var samtidig med en spennende utvikling innen elektronikken. Regi skulle ha et datastyrt lysanlegg! Og i tråd med tidligere tradisjoner skulle man utvikle og lage dette selv!

Det ble etterhvert klart at man hadde tatt seg vann over hodet. Og imens knitret og spraket det i lysrom til tross for ukentlige reparasjoner. Rekorden var vel tre branntilløp i 1øpet av en forestillingskveld. Etter UKA-79 bestemte man seg for å kjøpe et elektronisk kjørebord. Det nødvendige forberedende arbeide tok så lang tid at man ikke fikk det nye anlegget til neste UKE, men først sommeren 1982. Det nye kjørebordet ble plassert i Märthalosjen, og dermed forsvant også alle viderverdigheter som har vært opp gjennom årene med lysluka på scenen.

Var 70-årene viet lysanlegget, så var det ikke på grunn av tidligere tiårs forsømmelser, men fordi Samfundet hadde fått bedre økonomiske kår. Man kunne kjøpe mer av det man trengte istedenfor å reparere eller lage alt mulig selv. På 50-tallet laget man til og med lyspærer til selvlagete lyskastere. I 60-årene arbeidet Regi mest med selve scenehuset. Da ble rundhorisonten (1961), trekkbro (1963), lysbro (1965), lampelager (1971), tårn (1971) og flankeoppheng (1971) slik det er idag laget. Også det rikholdige utvalget av tepper ble til på den tiden.

I 1965 fikk følgespotene under storsalkuppelen sine egne reguleringsmuligheter, uavhengig av resten av lysanlegget som ble kjørt fra lysrom. Og siden er det utført diverse forbedringer opp gjennom årene som til slutt har gjort det enkelt for spotkjøreren å kaste en smal lyskjegle gjennom det stummende mørke i salen og ned på scenen akkurat der hvor skuespilleren står. I 1975 prøvde Regi å automatisere følgespotene. Lyskjeglene skulle av seg selv følge etter skuespilleren som beveget seg rundt på scenen. Men automatikken hadde en lei tendens til å henge seg på folk med nøkler eller peanut-poser på seg!

Regi under UKE'ne

Gjennom det meste av året, og særlig når det ikke er UKE, er Regi enerådende på scenen. Man skal arbeide for styret på lørdagsmøter, for Klubbstyret på klubbaftener o.s.v., men utifra oppdragsgivernes ønsker er det Regi som avgjør hvordan scenebildene skal bli. Og det er aldri noe som må lages spesielt til slike arrangement, det er bare å sette lys. Men til UKE'ne myldrer det av folk fra andre gjenger som skal være på scenen, og det blir alltid en prøvelse for alle parter - mest for de andre. De tekniske gjengene har Regi alltid hatt godt samarbeid med og Regi har fått mye arbeidshjelp opp gjennom årene av E-gjengen og D-gjengen. Men musikere, kulisse-folk og SIT-ere har ikke alltid hatt samme oppfatning om bruk av scenen som Regi under den hektiske innspurten før U-dag. Også under revyen kunne det skje ting som fikk det til å koke over fordi Regi har et noe mer avslappet forhold til det hele enn de øvrige. Løsningen kom til UKA-75 da SIT fikk et Regimedlem som inspisient for eksterne SIT-anliggender. Som regel er det en fungerende eller en forhenværende scenesjef som er inspisient. Ordningen har til nå fungert glimrende for alle parter.

Siden 60-tallet har det vært vanlig at Regi har hatt UKEmedarbeidere. Disse fungerer som vanlige nyopptatte Regi-medlemmer under UKE-semesteret. Det begynte med 1, men nå er 4-5 vanlig. Disse er også med på revykjøringen. Før var alle pensjonistene med på det, men slik er det ikke lenger. Årsaken til det er UKA-71. Før den tid var revykjøringene så mannskapskrevende at Regi måtte ha 20-25 mann på post hver kveld. Men i 1971 kom en for Regi bånn kjedelig revy med masse hvitt lys, og få lysskift. Det var ikke bruk for mer enn 10 mann hver kveld, og Regi kunne innføre skiftordning med kjøring annenhver kveld. Etterhvert har nok behovet for folk øket noe igjen, men for å beholde godet med fri annenhver kveld, har man kompensert med flere UKEmedhjelpere og noe hjelp fra kulisse-gjengen av og til. I 1975 fikk Regi et nytt arbeidsfelt under UKA: Barneteater på Knaus. Det førte til at Regi under UKA ble delt i to grupper som arbeidet på hver sin scene. I 1981 ble et permanent kjørebord med 24 kurser montert på Knaus. Inntil da hadde man måttet klare seg med det transportable med 8 kurser.

Middagsfondet av 1958

Når historien om Regi skal fortelles, kommer en ikke utenom MF-58, eller "Middagsfondet av 1958", som er det offisielle navn. Som navnet sier, ble institusjonen opprettet i 1958, og den hadde sin blomstringstid frem til rundt 1970. MFs målsetting var å samle Regis medlemmer til felles middag alle dager. Maten ble inntatt på Nedre Store garderobe. MF hadde i første rekke sosiale formål, men var også av stor betydning for den daglige drift av Regi.

Det vokste frem en hel kultur rundt MF, som kulminerte på de årlige generalforsamlinger der man med gravalvor diskuterte dagsorden og de stadig gjentatte, og alltid utsatte, forslag til endringer av Fondets statutter. Det ble også avholdt en rekke ekstraordinære generalforsamlinger, med samme innhold og resultat. Alle generalforsamlinger, ordinære som ekstraordinære, munnet ut i gedigne festmiddager på et av byens bedre etablissementer, før man bega seg tilbake til Huset for "kameratslig samvær med anledning til servering".

Selv om den daglige virksomhet i MF ebbet ut rundt 1970 som følge av omlegging av såvel studieopplegg som middagsservering i Samfundet, lever virksomheten videre i form av jubileumsfeiringer hvert 5. år. 25-årsjubileet, som ble feiret under "MF-dagene 1983" samlet 33 av 45 mulige deltakere. Dette må taes som et uttrykk for at MF-58 bidro sterkt til å knytte medlemmene til Studentersamfundet og ikke minst til hverandre.


Utdrag fra boken "Vår egen lille verden" av Idar Lind og Gunnar Strøm, Studentersamfundet i Trondhjem, Trondheim 1986, ss. 119 - 121, kapittelet om Regi skrevet av Håvard, Borre, Stabben og Bill
Mer om Regi
Disse linkene er for de nysgjerrige som vil vite enda litt mer om Regi.
Regis historie
Regi har eksistert siden 1929, og er dermed blandt de eldste gjengene på huset. Her er noen historier fra gamle dager, da alt vistnok var mye bedre...
Vil du være med?
Regi har opptak i begynnelsen av hvert høstsemester, og tar da opp nye medlemmer. Bindingstiden er tre år. I UKEår tar vi dessuten opp litt over tjue ukefunker, som hjelper oss å bygge scenen til UKErevyen.